Bosetting siden middelalderen
Skåndalen er et historisk område med tegn til aktivitet langt tilbake i historien. Her finner du fangstgroper jegere har brukt til å fange elg før det ble vanlig å falle dyr med våpen. Det finnes også hustufter som vitner om bosetting og gårdsdrift i middelalderen.
Skåndalsfrua var en mektig kvinne som regjerte i Skåndalen før svartedauen. Sagnene forteller om rivalisering med andre kvinner i dalen. Det fortelles også om hvordan Skåndalsfrua red over fjellet til kirke i Østre Gausdal om søndagene. Da hun viste seg på åskammen på sin hvite hest kunne kirken ringe inn til gudstjeneste.
Bosetting i middelalderen
Historiker Ivar Kleiven skriver om Skåndalsfrua i 1926:
«Før Svartedauen (dvs før 1349) bodde det ei rik adelsfrue i Skåndalen, som nå bare er ei seterdal. Somme forteller at ho var ei tysk adelsfrue som rømte hit i 30-årskrigen, men det er nok som folk har satt i hop senere i tida. Ho var nok stor på det, denne Skåndalsfrua, for ho ga kirka ei halv tømme smør for at de ikke skulle ringe med klokkene på messedagen, før de såg ho kom ridende på ei høgd et godt stykke fra kirka. Men både på Solbjør og Brattland skulle det på denne tida bo to rike adelsfruer, og Solbergfrua ville nok ikke smyge under benken for Skåndalsfrua. De to kom i uenighet med hverandre og opphavet skulle være en galte som det på en eller annen måte vart ugreit med. De lå og stridde og kjegla om dette, de to fruene, og gikk så vidt med det, at teneren til Skåndalsfrua stakk ihjel teneren til Solbergfrua. Hvorledes det gikk videre er det ingen som vet. Om Brattlandsfrua er det ikke kjent noe mer enn at ho var både rik og mektig og førte seg stort når ho kom ridende til kirka. Noen vil ha det til at ho ikke bodde på Brattland men i Bratthovde ved Li, hva som nå kan være sanning eller ikke. Antakelig har alle disse tre adelsfruene strøket med i Svartedauen og gårdene deres blitt stående øde og Skåndalen ble for alle tider ei ubygd fjellbygd.»